De fordømte

Romania

På vei til et intervju den 25.februar i år, stoppes Călin_Georgescu i trafikken av politiet og tas inn til forhør. Han arresteres ikke, men avhøres på grunn av en etterretningsrapport, som sier at Russland betalte for valgkampanjen hans på Tiktok. Media eksploderer av nyheter. Georgescu har 40% tilslutning på meningsmålingene og ligger an til å bli Romanias neste president. Er han en russisk agent? En femtekolonist?

Man vet å fortelle at han skal ha sagt ting som peker på at han er fascist og at han støtter folkemordet på Palestinere. At han ikke respekterer Moldovas integritet, og vil arbeide for at grensene for et tidligere Romania gjenopprettes. Videre, sier pressen, er han for at Romania tilslutter seg Russland og blir et russisk underbruk. Han er en Putinist, og en tikkende bombe under det liberale demokratiet. Media henter fram påstander som ikke kan dokumenteres, ting folk forteller har blitt sagt i lukkede selskap som 'viser hvem han egentlig er'. Kulørt-pressen inntar redaksjonene, og i Europa refererer pressen konsekvent til ham som "ytre-høyre kandidaten".

Ved nærmere ettersyn viser det seg at det er PNL, Presiden Klaus Iohannis eget parti, som står bak den famøse Tiktok-kampanjen.  Høyesteretts behandling av første valgomgang skjer etter instruksjon fra de to Parlamentariske Presidentene i Senatet og Representantenes Hus/Deputerkammeret. Lederen for Senatet er Ilie Bolojan fra PNL, og Ciprian Serban fra PSD leder Representantenes Hus/Deputerkammeret. De to parlamentariske lederne skal ifølge artikkel 58 i Konstitusjonen innkalle Høyesteretts Rådsmedlemmer til en sesjon der presidentkandidatene enten godkjennes eller avvises. Romanias Høyesterett vedtok å avvise valgresultatet der Georgescu fikk over 23% av stemmene, og annulerte valget den 6. Desember 2024, to dager før andre valgomgang. Bare fire dager tidligere hadde Høyesterett godkjent første valgomgang.

Senere saksgang stenger Georgescu ute fra å stille som kandidat i valget.

Etterretningsraporten som underminerer Călin_Georgescus kandidatur, og som ved ankedommen stenger ham ute fra fra å delta i Presidentvalget, peker ikke direkte mot Russland - men impliserer det, og konkluderer at det er en stat som står bak den massive Tiktok-kampanjen. Man vet ikke om det er Rumensk etterretning, Natos etterretningsavdeling i Romania eller alliert etterretning Parlamentet og Presidenten benytter seg av. Det man vet er at både USA, EU og Rumensk media har referert til en ikke-eksisterende Russisk innblanding i valget. Det man videre vet er at dommene som annullerte valget, og utestengte Georgescu er sterkt omstridte, ikke bare fordi det tar fra nær 40% av stemmeberettigede en foretrukket politikk, men at selve prosessen er lovstridig, ettersom igangsettelsen av rettsprosessen startet to dager etter at grensen for påklagelse var passert.

Hvilken politikk frontet så Călin_Georgescu? Og hvorfor omtales han som ytre-høyre? Georgescu har blitt tillagt ytre-høyre meninger i forbindelse med hovedsaklig tre anliggender. Det ene er motstanden mot Romanias deltakelse som tredjeland for forsyninger og støtte til krigen i Ukraina. "Det er ikke vår krig", sier han. Det andre er å ta til orde for blokk-uavhengighet i handelspolitikken. Georgescu har ytret ønske om at Romania skal ha gode forbindelser både til Europa, USA, Nato og Russland. Han begrunner det med økonomien, at Romanias velstand og samfunnsikkerhet vil øke, og at de kulturelle båndene mellom øst-europeiske land ikke bør kuttes til fordel for en vestlig-gjøring av Rumensk kultur. Den tredje grunnen er at han har vært medlem av partiet AUR, et ultra-konservativt parti, men han forlot partiet på grunn av uenighet om politisk utvikling. Som frittstående kandidat avviker meningene hans sterkt fra det hans tidligere partimedlemskap kunne indikere.

Georgescu er kristen, konservativ og populistisk, og appellerte til store deler av folket på grunn av synet på EU, nemlig at EU er helt greit så lenge de respekterer Romania og kulturen der, videre på grunn av synet på Nato, at alliansen er nødvendig for Rumensk sikkerhet, men at den store Natobasen som bygges nå, Europas største, utgjør en trussel for den nasjonale sikkerheten i en tid der EU/NATO-aksen snakker om å føre krig mot Russland. I intervjuer framstår han som en vanlig konservativ, og benekter sterkt både anti EU-politikk, og at han skal ha en spesiell forkjærlighet for Putin eller Russland.

Til sist, appellen Georgescu har hatt, har bygget på at han har vært lydhør for hva folkemeningen er, og de bekymringene den Rumenske befolkningen har for utviklingen av landet og den nasjonale sikkerheten. Det er god grobunn for populisme i Romania. Tilliten til det politiske etablissement er svært lav, i 2023 uttrykte bare 9% at de hadde tillit til regjeringskoalisjonen. Den demografiske ujevnheten i fordeling av økonomisk vekst spiller en stor rolle, med unntak av storbyene er folk fattige, og ser liten velstandsutvikling. Det har ikke hjulpet på tilliten til politisk elite at Romania har store problemer med korrupsjon. Landet har nest siste plassering den Europeiske korrupsjons-indeksen.

Frankrike

Marine Le Pen er en velkjent skikkelse i Fransk politikk, og ledet med 37% på meningsmålinger mot president Macrons under 20%,  før hun ble arrestert og tiltalt for underslag av EU-midler. Dommen kom nylig, og Le Pen ble dømt til fire års fengsel, hvorav to betinget. De to årene med åpen soning skal foregå i hennes hjem, og med fotlenke. Marine Le Pen er fradømt retten til å stille til valg i fem år framover, noe som gjør at Presidentvalget i 2027 nå er uaktuelt.

Anklagene om feil bruk av EU-midler er ikke noe som bare er blitt Le Pen til del, men hun er av de få som har hatt anklagene hengende over seg i ti år før man igangsatte en endelig rettsprosess. I tiltalen finner man at Marine Le Pen har hatt partifeller som politiske assistenter i EU-parlamentet, og den godtgjørelsen gruppen har fått som EU-politikere skal også ha blitt brukt til å drive partiet i Frankrike. 

Le Pen anker dommen.

Marine Le Pen er høyre populist og nasjonalist, men har moderert politikken sin betraktelig de siste ti årene. Idag kan vi si at hun er på linje med Fremskrittspartiet i Norge i det meste utenom forsvarspolitikken og spørsmål vedrørende medlemskap i EU. Motstanden mot immigrasjon er stor i det franske samfunnet, som kolonimakt mottar Frankrike jevnlig tilflytning fra de oversjøiske territoriene, og tidligere fra de nå selvstendige afrikanske koloniene i "Fransk Vest-Afrika".  I tillegg mottar Frankrike sin kvote asylsøkere i EU-systemet, og integrering har vært stemoderlig behandlet. Især har boligpolitikken medført at det har oppstått pressområder, hvor nær majoriteten av befolkingen i områder i de største byene er av utenlandsk eller kolonial opprinnelse. Frankrike har hatt mange opptøyer de siste årene, og i mange av disse har innvandrere både med og uten fransk pass fått ansvaret. Målgruppen for det største fremmedhatet er afrikanere og muslimer, altså ikke-hvite og ikke-kristne.

I takt med opptøyer, økende sosial misnøye og misnøye med økonomisk politikk og energipolitikk har befolkningen vendt seg til politikere de føler vil lede landet i en ny retning, først og fremst mot konservativ og sosialistisk side. Le Pens parti, Rassemblement national/RN, fordi de vil begrense globaliseringen av finans og økonomi, samt sette Franske interesser foran EU og Natos interesser. Sosialistene fordi de vil løse noen av de mest presserende sosiale utfordringene Frankrike har, som økende fattigdom og en dysfunksjonell boligpolitikk. Begge disse ytterpunktene har fokus på arbeidsledigheten, og ønsker opprettelse av ny industri og nye arbeidsplasser på programmet. Befolkningens bevegelse både mot høyre og venstre i politikken ligger de økonomiske og sosiale problemene, og en manglende tillit til at politisk etablissement evner å endre kurs.

Hovedpunkter i Marine Le Pens politikk er:

• deportering av illegale innvandrere, og begrensing av immigrasjon
• legger ansvar for nedgang i jordbruk og fiskerisektoren samt de-industrialisering på EUs overstyring av nasjonal politikk, og skylder overnasjonale føringer fra EU Kommisjonen for stigende arbeidsledighet i Frankrike.
• Ønsker en annen organisering av EU som ivaretar landenes selvråderett, altså restrukturering av EU.
• Motstand mot Tyrkias og Ukrainas EU-medlemskap.
• Motstand mot Fransk deltakelse i Nato grunnet stadige krigføringer som koster Frankrike i liv og økonomi, uten at krigene har vært ført mot fiender av landet. Hun er tilhenger av geopolitisk uavhengighet på linje med politikken til Chales de Gaulle.
• Tilhenger av normalisering av forholdet til Russland, gjenopprettelse av diplomatiske forbindelser, og nye handelsforbindelser landene imellom.
• Tilhenger av fredsforhandlinger imellom Russland og Ukraina, og en slutt på krigen. 

Tyskland

Alternativ for Tyskland, AfD har vært gjenstand for debatter om forbud flere ganger de siste årene. Begrunnelsen har vært vikarierende - fra manglende utestengelse av medlemmer med nazist-vennlige tilbøyeligheter, til anklager om politisk ekstremisme. Ved siste valg fikk AfD rundt 20% av stemmene, de fleste av dem kom fra landsbygda og aller flest kom fra tidligere Øst-Tyskland. AfD fortjente kritikken i sine første år som parti, men har ryddet kraftig opp både i rekkene og i politikken de siste årene, og kan idag beskrives som et ytre-høyre parti med sterkt populistisk tilsnitt. I januar i år diskuterte Bundestag å forby partiet for første gang på parlamentsnivå, etter at en tverrpolitisk gruppe på 124 parlamentsmedlemmer ledet av CDUs Marco Wanderwitz fremmet forslag om utestengelse fra Tysk politikk. Tilfeldighetene ville det sånn at debatten kom opp dagen etter at CDU hadde skapt furore ved å ville inngå en allianse med nettopp AfD. Denne alliansen ble senere skrinlagt, men debatten i Bundestag ledet ikke til forbud av AfD. 

Nylig oppløste AfD sitt ungdomsforbund, etter at tydelig nynazistiske elementer hadde fått fotfeste i ungdomspartiet. Oppløsningen av Die Junge (Ungt Alternativ) skal følges av opprettelsen av en ny ungdomsavdeling av partiet direkte under AfD sin ledelse, og var en felles avgjørelse mellom Die Junge og AfD. Ved å underordne et nytt ungdomsparti direkte under AfD, ønsker man å skape et alternativ som bedre stemmer med dagens politiske utvikling av Alternativ for Tyskland. Man ønsker også å komme eventuelle nye framstøt for å forby partiet fra Tysk politikk.

I takt med økende arbeidsledighet, masseinvandring, økonomisk tilbakegang, skjevfordeling av økonomiske goder mellom by og land - og øst og vest, har AfD steget i popularitet til å bli det nest største partiet i landet. På tross av det - eller på grunn av det, løftes stadig trusselen om forbud av partiet frem, sist gang i slutten av mars i år. Det er vanskelig å få en god forståelse for hva AfD sin politikk er, politiske motstandere har okkupert mesteparten av media, og har fokusert sterkt på partiets motstand mot innvandring. Men disse punktene er klare:

• kraftig reduksjon av innvandring, og deportasjon av ulovlige innvandrere.
• styrke familieøkonomiene og gi skattefordeler til familier med flere enn tre barn
• styrke den nasjonale økonomien ved å etablere ny industri
• forlate EU for bedre å styre landet etter innbyggernes behov
• nasjonal debatt om Tysklands videre medlemskap i Nato
• motstander mot sanksjoner mot Russland
• motstander av krigen i Ukraina, og tilhenger av snarlig avslutning på krigen.

Populisme og Demokrati

Populisme er når politiske partier og politikere bruker mistillit og misnøye med det politiske etablissement til å skape seg en plattform. Istedet for å stemple disse partiene som tar pulsen på folks behov, kunne det være klokt å sørge for at ledere ikke fører politikk som fjerner seg fra befolkningen, og skaper et demokratisk underskudd. I nesten alle land der populister har vokst seg inn i regjeringskontorene, eller til dørstokken for regjeringsmakt, kan man se store økonomiske skjevheter, og økonomisk tilbakegang. Man kan også se at overnasjonale føringer står over nasjonale interesser, altså at enten EU sine behov, eller Nato sin aktivitet styrkes på bekostning av befolkningens behov for en trygg hverdag. Både venstre og høyre-populisme slår rot i samfunn der forholdet mellom politikere og befolkning kommer i ubalanse. Noe kan skyldes selve det parlamentariske systemet, der allianser kan inngås og folk føler de snytes for en valgseier. Noe kan skyldes overnasjonal styring, som EU sine direktiver og krav. Noe kan skyldes forsvarspolitikk, og krigsdeltakelse eller med-kriging uten å ta befolkningen med på beslutningene. Men det aller meste kommer av at politikere fjerner seg fra folket, og har sitt fokus andre steder. Da spiller man ballen rett over i de ytterliggåendes banehalvdel.

Man ser i stadig større grad at valgvinnere og kandidater fra venstresiden eller høyresiden demoniseres eller utestenges, som for eksempel da sosialistene vant en valgseier i Frankrike, men President Macron valgte å blokkere den sosialistiske statsministerkandidaten. Det er også en sterk politisk kontroll av media. Man ser også politisk kontroll av ytringer i sosiale media, som i Storbritannia og Tyskland, hvor folk arresteres aller forhøres av politiet på grunn av ytringer eller kommentarer på Facebook. Å være imot krigen i Ukraina sidestilles i stadig økende grad med å være for invasjonen fra Russisk side. Den offentlige debatten preges av slagord, vedtatte fraser, forsimpling og fordumming. Man er ikke for Russland om man sier høyt at energiprisene er uhåndterlige grunnet sanksjonene. Eller at man man ikke har råd til både mat og husleie.

Det triste ved dagens politiske klima, er at når den vanlige borger sloss for demokratiet, så sloss de nå imot dem som sitter i regjeringskontorene rundt om i den vestlige verden.